Språkelege Verkemiddler

~ Christine

Heisann! No er me ferdige med islending sogaer og er over på
noveller.

Ein av novellene me har tatt for oss blir kalt ''hjemkomsten''. Nokre av dei spåkelege verkemiddlane som er brukt i denne novella er gjenntakelse. Det blir om igjen og om igjen gjentatt ord og setningar som f.eks. Elskede, lengta og ''det var hyggeleg å høre''. Desse hjelper med og
forsterke, og sende ut eit budskap til leseren. Me har også andre verkemiddler som frampek. Dette kan vere f. eks. måten kona drar opp skjørte. Dette kan jo vise fram til at ho har lyst på ha sex.Noko anna kan vere kva for betydning trollspeilet har og kva den kan vise fram over i novella. Eit anna spåkeleg verkemiddel som blir brukt er symboler. Symboler i den forstand at ho har røde lepper. Rød kan ofte symbolisere for kjærleik, sex og sorg i den forstand at det kan også symbolisere blod. Det som er vanleg for noveller er at dei har ein åpen slutt, og ja denne novella har ein åpen slutt. Me får ikkje vite kva som skjer vidare med personene, alt me får vite er at ho gråter foran speilet og har skjørtet trukket heilt opp.

Verkemiddel i Hjemkomsten; Open slut

Av Guro

I novella er det tydeleg ein open slutt. I slutten er det skreve: ”Ho stod foran spegelen og raka tunge til sitt eiget andlet.” Ho har slutta å kalle spegelen for ”trollspegel”, så no er det berre ein heilt vanleg spegel. Ho har komma seg ned på jorda, frå ho var heilt oppe i skyene om at han skulle kome heim. No kan mykje skje, han kan til dømes komme opp til ho etter ein stund og si at han elskar henne, og alt er rosenrødt. Det kan nemleg hende at han berre trengte litt tid med avisene først, og deretter er veldig klar for å tilbringe tid med ho. Eg trur nemlig han elskar henne eigentleg, men var veldig sliten etter reisa, og trengte å slappe av litt først. Viss han ikkje hadde kome heim sliten så kan det hende han hadde hoppa i armane hennar og oppført seg akkurat slik ho hadde håpa på.

Det er i alle fall veldig tydeleg at vi har ein open slutt her, i og med at ho står på soveværelset og begynner så vidt å gråte, vi veit ikkje om hun kommer til å ”svelgje” dette eller begynne å hylgrine. Vi veit at ho følar sår medlidenheit akkurat no, men ikkje noko om kva som skjer vidare. Det er ingen frampeik som tydar på noko som helst.

Hjemkomsten av Kjell Askildsen

Av Guro.

Nå har jeg lest Hjemkomsten av Kjell Askildsen. Jeg er usikker på om dette er en novelle eller kun et utdrag fra en lengre tekst, men tror det er en novelle siden det ikke står annet. Dessuten kan jeg huske å ha lest den før.

Novella tar opp et ganske sårt tema, som de fleste vil kjenne seg igjen i; gjensidige følelser. Jeg-personen gleder seg til hennes "egen deilige elskede" kommer hjem. Utifra teksten har han vært på forretningsreise, eller så tar han bare toget til og fra jobb. Når han kommer hjem er hun fra seg av glede, mens han helst vil høre på radioen eller lese avisen. Jeg kan tenke meg at hun hadde gledet seg til at han ville holde rundt henne lenge eller lignende. Det er en ganske trist novelle, siden jeg-personen blir veldig skuffet da hun skjønner at han ikke hadde gledet seg like mye som hun hadde gjort. Hun sitter kanskje igjen med tanker om at hun ikke er den rette for ham, selv om hun gjør sitt beste for å være det. Hun føler nok at de sklir fra hverandre, det har hun ikke lyst til for det virker som om hun er svært avhengig av ham.

På en måte er jeg ikke sikker på om det er ham hun er avhengig av, men en eller annen som er der, og sier ting hun har lyst til å gjøre. Hu virker ganske uselvstendig, siden han er hennes "alt".

Jeg synes det er en aktuell novelle for kvinner i alle aldre, den er gripende for den berører en del av deg som alle egentlig er litt redde for, å være glad i noen som ikke er fullt så glad i deg. Jeg synes novella er utrolig bra skrevet, men jeg liker den ikke, for den bringer fram en følelse eller stemning i meg som jeg ikke liker å ha der. Det sier egentlig litt om hvor bra skrevet den er :)

Ferdig med Soga, yay ^^,

Av Guro.

No har vi lest dei siste sidane i Soga om Gunnlaug Ormstunge, frå side 32 til 37, den avsluttende delen.

Her handlar det om at både Ravn og Gunnlaug har kome til Norge, Ravn litt før, og Gunnlaug reiser etter han, dei plassane han har vore. Til slutt tek Gunnlaug han igjen heilt til Sul, øverst i Verdalen, og dei har ein holmgang. Først drep Gunnlaug Ravns frender, deretter drep Ravn Gunnlaugs frender. Då står dei to igjen. Gunnlaug hogg beinet av Ravn, som ber instendig om at kampen skal fortsette, om han berre kunne få litt å drikke. Gunnlaug hentar vann i hjelmen sin, godtroande som han er, dette visar seg å være dumt, då Ravn hogg han i huet. Gunnlaug følar seg snytt, og drep Ravn med ei gong.

Gunnlaug blir ridd til Levanger, der låg han i tre dagar og fekk alle teneste av presten. Så døydde han, og vart gravlagd ved kyrkja. Far til Gunnlaug, Illuge, krev bot frå Ånund, far til Ravn, og drep en frend av Ånund, og kutter foten av ein annen. Broren til Gunnlaug synes ikkje dette er bot nok, og drep ein nevø av Ånund, som og het Ravn. Og med det ender bøtane.

Etter ei tid blir Helga gifta til ein som hette Torkjel Hallkjelsson, men ho klarte aldri å leggje nokon større elsk til han, for ho kunne aldri gløyme Gunnlaug, enda han var død, og Torkjel var ein aldri så kjekk kar. Av og til brette Helga ut kappa ho hadde fått av Gunnlaug og stirte lenge på henne. Ein gong ho vart sjuk sendte ho bud på kappa. Og då kappa kom til henne, sette ho seg opp, breidde henne ut og såg på henne ei stund. Så seig ho tilbake i fanget til husbonden sin, og var da død.

Slik endar soga om Gunnlaug Ormstunge. Det var ein trist slut får ein si, i og med at de fleste hovudpersonane døydde.

(Sjå, no hugsa eg å skrive på nynorsk også :) )

Om dramatiseringa! :o

Av Guro.

På skolen i dag kunne vi dramatisere en bit av Gunnlaug Ormstunge om vi ville. Det var Christine, Joakim og jeg svært positive til, og dramatiserte fram til side 21 ca. Det var ganske artig, jeg synes vi lærte en del av å dramatisere det, at vi kom tettere inn på stoffet, og fikk en bedre oversikt over hva som faktisk skjer (hvem som gjør hva mot hvem osv).

Vi var bare tre, og det var en utfordring i seg selv, men så kom vi opp med ideen om å spille inn en fortellerstemme på MP3-spilleren Christine heldigvis hadde med seg. Dermed trengte vi ikke bruke tid på å pugge replikker, siden disse da var spilt inn. Vi koste oss mens vi jobba med det, synd det bare var to timer, og følte at utfallet ikke ble så alt for gærent. Ble kanskje litt rotete og stressende, men vi hadde bare gått gjennom en gang, og husket ikke så altfor godt hva som kom etter hva. Inni hodet mitt var det kaos: Skal jeg bort hit nå? Skal jeg gjøre noe med armene nå? Er det nå jeg skal... Osv.

Men alt i alt synes jeg det var artig, og håper at vi kan få muligheten til å jobbe med tekster på denne måten flere ganger. :)

Wooho! Nå har jeg også klart å lese fram til side 20 i 'Soga om Gunnlaug Ormstunge'

Heisann sveisann!

Då hadde eg også klart å lese fram til side 20 i ''Soga om Gunnlaug Ormstunge''.Denne sagaen tek plass i Island og er meget interessant å lese
om.

Eg kan jo egentleg starte med å fortelle om kva eg syntes om personane eg har blitt ''kjent'' med så langt i boka. Vi starter med Torstein: ''Han er ein rik og stor høvding, som er klok, fredlig og godt likt av alle. Han var ein vakker mann med lyst hår og fagre øyne. '' Dette er kva sagaen beskriver om Torstein som var sønn av Åsgerd og Egil. Eg syns at Torstein virker som ein bekymret mann som er stolt av familie genene og ikkje ønsker noen drap på sine skuldre, fordi at seinere i boka får vi vite at Jorfrid som er kona til Torstein er gravid med eit jentebarn. Torstein opplever i ein drøm at det vil skje eit trekant drama *som vi ville kalt det i dag* som vil føre til at desse to som då ønsker å gifte seg med dattera, kjem til å drepe kverandre og at den ein tredje man vil komme frem og vere der for dattera.

Dette ønsker ikkje Torstein noko av, og derfor ber han Jorfrid bære ut dattra og etterlate henne i skogen for å dø. Jorfrid som ikkje ønsker at eit barn av hennes eget blod skal dø, sender jentebarnet til Hjardarholt kvar Torgerd Egilsdotter kan fostre henne opp i hemmelegheit. Der fikk ho navnet Helga den fagre. 6 år senere reiste Torstein for å møte søsteren sin igjen, der traff
han Helga igjen og måtte beklage for alt bryet når han fant ut sannheiten. Vi blir også kjent med ein del andre mennesker, men den viktigaste er Gunnlaug Ormstunge.

Han er sønn av Illuge og Ingebjørg. Då han var fylt 15 år ville han ut å reise, men faren syntes ikkje det var nokre god idé, så ein dag hadde Gunnlaug fått nok og dro avsted. Og om kvelden kom han til Borg, kor Torstein budde og blei tatt godt imot. Gunnlaug og Helga kom godt overens. Og det vart dei som var mest jevngamle. Gunnlaug blei forelska i Helga og spurte Torstein om hennes hånd. Men Torstein er i tvil om dette sida Gunnlaug vart ein ganske så ustø mann i hans auge og i tillegg skulle han snart ut å reise, så svaret bli nei til Gunnlaug. Gunnlaug truer derfor Torstein, og ber far honnom, som er ein mektig mann fri for han. Og så far så sønn, han trurer med og ødelegge båndet mellom dei viss ikkje Gunnlaug gifter seg med Helga.

Torstein har ikkje noko anna valg enn å si ja til at dei to kan gifte seg. Når faren hans forteller den gledelege nyheten, drar han ut med skipet sitt til Noreg og inn til Nidaros. Ettersom at Gunnlaug hadde vore litt rapp kjefta, ble han kasta ut av riket til Jarlen 'Eirik Jarl Håkonsson'. Derfrå tok reisen han over til England, London. Kvar han hadde lyst til å kvede for kongen. Kongen var meget fornøyd med kvedene til Gunnlaug. Etter han hadde kvedet til kongen ville han reise over til Sverige. Men først måtte han gjennom Noreg, på veien dit traff han på Jarlen Svein, broren til Eirik. Han likte Gunnlaug og spredde ordet til Eirik om at han var ein grei kar og at han hadde vist eit ærleg vennskap. Og slik fikk Gunnlaug lov til å fredes in i Noreg igjen. Når Gunnlaug endeleg hadde kommet til Sverige, ønsket han å kvede for kong Olav. Når han var fremme var det ein annen som også ønsket og kvede for kongen, nemmeleg Ravn. På starten ønsket ikkje kongen å høre noen av kvedene, så dei to kvederne satte seg til og begynte å snakke saman. Derfor blei Gunnlaug og Ravn kjent med hverandre. Men då den dagen kom kor kongen ønsket å høre kvedene deres blei det ein krangel om hvem som skulle kvede først og kven av kvedene som var den med det beste bodskapet.

Eg syns at dette berre blir meir og meir spennende, og lurer på kva meir som kan vere på lur i denne islending sagaen! : D

Over og ut ~ Christine~

Soga om Gunnlaud Ormstunge, fram til side 20

Av Guro.

Hei. Da har jeg lest i boka "Soga om Gunnlaug Ormstunge", fram til side 20. Her merker jeg at historien bygger seg opp, jeg har blitt "kjent" med flere personer, og spesielt Gunnlaug Ormstunge. Han dro som 15-åring fra hjemmet sitt, mot farens ønske, da kom han til Torstein som bodde på Borg i Borgarfjorden. Han jobba der en stund og blei etter hvert kjent med Helga den fagre, datteren til Torstein. Gunnlaug likte Helga veldig godt, og spurte faren hennes om han kunne gifte seg med henne om tre år, etter han hadde reist litt. Helga ble lovet til Gunnlaug, det vil si at de skulle gifte seg om tre år, men om han ikke kom tilbake, eller hun fikk høre at han oppførte seg dårlig, da skulle hun være løs fra all avtale.

Og med det reiste Gunnlaug Ormstunge med båt fra Island til Nidaros i Norge. Der inngikk han et veddemål med jarlen Eirik Håkonsson, som mente at han sannsynligvis ikke ville bli mer enn 36 år til sammen. Fra Nidaros kom han med på et skip som dro til London, hvor han laget og framsa kveder for kongen.

Etter en liten stund ble han kjent med en som het Ravn, som også ville kvede for kongen. Ravn og Gunnlaug ble uenige om hvem som skulle kvede først, og også om hvilken kved som var den beste, og budskapene i dem.

Inntrykket jeg får av boka er at det å ha familie som står litt høyt for kongen, det er veldig positivt. Ikke bare at den står høyt, men også at man har en familie. Hver gang en ny person blir introdusert så nevnes det hvem som er faren, farens far, moren, kona, sønner, døtre osv.. Det er også viktig å være sterk som person, om du har vondt i beinet er ikke det noen grunn til å halte, refererer til side 13.

Hallo!

Hei, velkommen til Christine og Guros superblogg! Sorry, men må skuffe dere (dere bli kanskje ikke skuffa?), men dette er en skoleblogg, og gjelder i norskfaget. Dette blir spennende! Her skal vi blogge om ting og tang vi lærer i norsk, fra boka Panorama, og for tiden er temaet Islendingesagaer.

Enjoy! At least, we will :)