Av Guro.
På skolen i dag kunne vi dramatisere en bit av Gunnlaug Ormstunge om vi ville. Det var Christine, Joakim og jeg svært positive til, og dramatiserte fram til side 21 ca. Det var ganske artig, jeg synes vi lærte en del av å dramatisere det, at vi kom tettere inn på stoffet, og fikk en bedre oversikt over hva som faktisk skjer (hvem som gjør hva mot hvem osv).
Vi var bare tre, og det var en utfordring i seg selv, men så kom vi opp med ideen om å spille inn en fortellerstemme på MP3-spilleren Christine heldigvis hadde med seg. Dermed trengte vi ikke bruke tid på å pugge replikker, siden disse da var spilt inn. Vi koste oss mens vi jobba med det, synd det bare var to timer, og følte at utfallet ikke ble så alt for gærent. Ble kanskje litt rotete og stressende, men vi hadde bare gått gjennom en gang, og husket ikke så altfor godt hva som kom etter hva. Inni hodet mitt var det kaos: Skal jeg bort hit nå? Skal jeg gjøre noe med armene nå? Er det nå jeg skal... Osv.
Men alt i alt synes jeg det var artig, og håper at vi kan få muligheten til å jobbe med tekster på denne måten flere ganger. :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar